Arkiv for kategorien "Uncategorized"
340 nm fra Bali ligger en oeygruppe med 27 smaa oeyer som heter Karimun Jawa. Hit kom vi paa nattmorgenen og laa og ventet til det ble lyst foer vi fant veien inn til en flott ankringsplass, midt i sundet med klart vann og mye stroem… Det ble to nattseilaser denne gangen og vi var akkurat kommet inn i rytmen da vi seg inn under land. Naar vi sier seiling saa vil det si med Jernhesten i lett trav. Men vi fikk da nesten et doegn med flott seiling og det er langt over hva vi kunne forventet. Fortsett å lese ‘Langt til havs finnes en oey Karimun Jawa’
Ja saa ble vi turister igjen. Godt opplinet foran en mengde minibusser sto vi der tidlig paa morgenen, sammen med resten av manskapene i Sail Indonesia flaaten. 
Foran oss sto besoek paa det lokale marked i Singaraja, museumsbesoek i samme by, apekatter i fjellene, utsikt over innsjoene midt opp i fjellene, landsbybesoek med kulturelt innslag og lunch, for saa aa avslutte med bading i varme kilder og svovel. Jo, dette skulle bli bra..
.
En uke er gaatt siden vi ankom Bali og utrolige inntrykk som vi heldigvis naa kan dele med dere i form av bilder fra turen over oeya hvor veien snirkler seg opp og ned dalsider og hvor hoeyeste punkt paa veien er ca 1800m, saa her maatte det utligning til. Fortsett å lese ‘Bali paa tvers’
Like etter at moerket hadde senket seg over Bali, seg vi inn til ankring utenfor Lovina Beach som vi har hoert saa mye om. Ja, ikke bare Lovina Beach men Bali som jo er det de fleste av oss tidligere har forbundet med Indonesia som feriemaal.
Siste arrangement i Sail Indonesia paa Medana Bay paa Lombok var en helt grei tilstelning men ankringsplassen var forferdelig. 
Vi laa som om vi var ute paa storhavet og i tillegg tok stroem og vind baatene i forskjellige retninger slik at vi maatte gaa ankringsvakt hele natta.
Et ordtak sier at begynnelsen er ikke lik slutten og slik var det med denne ankringsplassen. Vinden snudde til nord. Doenningen gjorde likesaa og dermed var en idyllisk ankring omgjort til det reneste storhavet! Heldigvis var det i ferd med aa bli lyst og ankret hevet og vi blaaste videre vestover mot Lombok, oeya foer vi kommer til Bali som vel er mer kjent for de fleste. Fortsett å lese ‘Vi fant ikke hullet’
Gili Air, en liten oey det bare tar en halvtime aa spasere tvers over, omkranset av et rev hvor surferne koser seg og dykkerbaatene duver mykt og venter paa at dykkerne skal ha faatt sine fotografier, ja…igjen har vi funnet et sted som er veldig naert opp til det som maa kunne kalles paradis paa jord.
For fulle seil fosset vi vestover fra Gili Lawa med stroemmen med oss og med masse flotte bilder fra snorklingen godt arkivert. Dessverre bare i hukommelsen. Ja, for vi har jo ikke undervannskamera saa bilder aa vise frem blir det nok ikke. Bilder? Ja det har blitt lite med det i det siste men slik er det bare. Vi er i et “U-land” paa saa mange maater ogsaa naar det gjelder kommunikasjon som vi tidligere ogsaa har berettet om.
Det er lenge siden vi har seilet paa natten og det gjoeres ikke om vi ikke maa. Fiskebruk, flaater, baater opplyste og moerke…Nei, nattseilas gjoeres bare fordi det ikke er gode nok ankringsplasser. Fortsett å lese ‘Nattseilas til Medang’
Saa mye stor fisk og saa mange sorter av fisk har vi ikke foer opplevd. Gili Lawa paa nordspissen av Komodo maa vaere en av de aller beste snorklingsplasser vi har opplevd og det bar ogsaa turismen preg av. Store baater etter Indonesisk maalestokk, fulle av japanere og med dykkerkompressorer og flotte spisefasiliteter laa paa anker og lettbaatene kjoerte i skytteltrafikk mellom revet og baatene. Her var det ikke snakk om snorkling nei. Her var det dykking og fotografering og det var nok ingen tilfeldighet at dette stedet var valgt. Fortsett å lese ‘Snorkling blandt tunfisk paa Gili Lawa’
Egg, kinakaal,tomater,loek,bananer, honningmelon, “andre” lokal groenne vekster, penger fra bankautmat, tunfisk fra fiskemarkedet …litt brunt drikke paa boks og paa flasker, ja saa var provianteringen unnagjort. Enkelt og greit. Resorten vi ankret opp foran hadde bil med sjaafoer og vi betalte pr time vi trengte ham og han visste selvfoelgelig hvor alt var noe vi var veldig glade for ettersom gaaturene mellom hvert av stedene vi trengte aa dra til, var alt for lange for aa unnagjoeres til fots.
Fortsett å lese ‘Dragoner og apekatter i Lehoch Ginggo Rindja’
Sivilisasjonen paa Flores nordvestkyst dukket opp mellom takkede smaa oeyer som vi fort fant ut av maatte passeres langt om babord. Her var det ingen muligheter til snarveier og med masse mastre i det fjerne var det ikke vanskelig aa finne ankringsplassen. Dybdemaaleren fant ut aa gi oss dybde da vi skulle ankre noe vi var saerdeles glad for og ankret ble festet paa 5 meter og der laa vi. Fortsett å lese ‘Labuan Bajo’